onsdag, mai 04, 2011

"Pausestrikk"


 Noen ganger "Pausestrikker" jeg.
Det er de gangene jeg er tom i hodet. Sånn som i dag.
De siste måntene har vært tøffe. En dag har man alt: hus, hjem, jobb... osv... Neste dag har man ingenting, for så å få alt tilbake igjen. Hmm... Surrealistisk.

OBS! Lang tekst.. til dere som gidder å lese:)

For å beholde mitt hus etter tapt rettsak mot uærlige snekkere som i tillegg gikk konkurs midt under byggeprosessen måtte jeg ha en refinansiering. Som jente er det søren meg ikke lett. Man skal jo være på lik linje i Norge, mann og dame..., men det er man søren ikke! Etter å sloss for dette i 6 år, har jeg endelig fått noen til å tro på meg. Når man kommer som jente alene i en bank... ja dere skjønner?... Enda værre: Jeg er jo KUN en frisør.
Vanligvis skal man miste ca 100 hårstrå om dagen. Jeg må ha mistet det dobbelte pr dag, minst. Ikke det at selve huset og tingene betyr mest akkurat, men når man bygger seg en plattform med nebb og klør, ja så har man i tillegg barn og en bedrift man skal sørge for. Da hadde det vært utrulig deilig å slippe unna med bekymringer om hvor/hvordan man skulle ha tak over hodet. Like før påske så det mørkt ut, rett før påsken vendte saken seg til min fordel. Tror ikke jeg har mistet så mye som et strå etter det;)

Kjæresten min er fantastik! Han støtter meg i alt. Heldigvis!:) Rett før påske mistet han jobben sin... Han driver jo en data/spille butikk. Huseieren skulle ha lokalet, så han måtte ut... Unskyld at jeg sier det (jeg tar ikke alle under samme kam!): Menn med makt... de som eier alt! De bygger om, river... Uten skrupler! (Kansje noen damer også, hva vet jeg- de med makt og penger)
Anyway... i siste liten før han måtte møte på NAV fikk han seg et fint nytt lokale. Jobben var i boks igjen:) Heldigvis!

Jeg så for meg mitt nye liv med en kjæreste uten jobb, og jeg uten hus, men i telt...

Noen kan kansje syns jeg kerver mye. Klager. Osv.

Det gjør jeg slett ikke. Men når man jobber fulle stillinger, man jobber faktisk mere enn fulle stillinger. Man setter jobben forran alt. Man oppdrar ungene sine, man er ikke til byrde for samfunnet, man betaler skatt, man er ærlig, man yter maximalt i hverdagen for kommunen sin for samfunnet. Ja så må man jaggu få litt kreditt for det også!
Vi i Norge har det så bra. Har vi nu egentlig det? Joda vi har jo det, men jeg tror faktisk at man har det bra i andre land også. Vi er nok ikke enestående på det området.
Kansje må jeg på NAV en dag jeg også, hvem hvet... men da håper jeg søren meg jeg blir behandlet med respekt!

Jaja, nok fra meg i dag... Fikk bust ut litt her, å det var godt!

Tilbake til pausestrikkingen min;) Jeg pauser videre med strikk i de sene lyse nattetimer!
Men jeg refleterer over hva som er rett og ikke...
God natt dere!



P.S Jeg kan jo selvfølgelig blogge om hva jeg syns om det å være alenemor, om å bygge hus som jente, om snekkere, om det norske retts-system, om de norske bankenes syn på jenter (spes alenemødre), om det å bli enke med 2 barn i en alder av 26, om det å drive egen bedrift som jente og hva man tenker om det, om det å bli respektert om du går i joggedress eller drakt (har erfaring med den;) gøy!)
Men det ville vært altfor tørt og kjedelig der, ikke sant?
Selv om jeg har 20års erfaring på det området...

6 kommentarer:

Jatte sa...

Det er veldig trist at det er slik dessverre - man tror man i en slik situasjon som ærlig og arbeidsvillig borger skal bli møtt med respekt osv men nei, ikke alltid slik dessverre!!

Godt og høre at det gikk din vei :)

Kos deg med pausestrikkingen,
Klem Jatte♥

The French Bear sa...

I hope that everything is okay, I can't quite understand all the language but it does seem like the carpenters were not nice to you and you are stressed!!! I love your knitting, what gorgoeus wool!! It is hard to be a single Mom but you do such a lovely job!!!
Hugs,
Margaret B

Ellemeller sa...

Strikk i vei og tøm hovudet:)
Det er fint at det har snudd og at du kan møte sommaren med litt mindre bekymringar.

snakkemunn sa...

Uff, det ligger så mye bak ordene dine og jeg forstår deg. Men kjære deg, strikk på pausestrikket ditt og stå på. Jeg ønsker så inderlig at du kommer helskinnet ut. klem fra meg. :))

Kerstin sa...

Stor klem til deg, og håper alt går din/deres vei heretter. Kos deg med pausestrikken.
Ha en fin dag!
Kerstin

Mitt liv på Storhaug sa...

Slik er det i denne verda -urettferdig! Men hærlighet for ei sterk dama du er og med bein i nasa! Du skal berre veta det, at det er ikkje kven som helst som hadde reist seg etter så mykje motgang. Kjekt å lesa at det går rette vegen;) "Det som ikkje drep oss, gjer oss sterkare"

Nyt helga med pausestrikket;)